Her er noen av konklusjonene:

1) Den lokale idretten har et optimistisk syn på ordningen; den bidrar til å redusere det økonomiske presset i idrettslagene, og ser ut til å ha en vitaliserende effekt på idrettsrådene.

2) Rådslederne tror ordningen vil gjøre det lettere å rekruttere frivillige til idrettslagene, og at midlene fører til at man kan bruke mer tid på medlemskontakt og -rekruttering. Redusert økonomisk press gjør det mer attraktivt for frivillige å engasjere seg i idrettslagene.

3) Den lokale fordelingsprosessen er organisert på mange måter, noe som viser at lokalidretten utnytter frihetsgradene i ordningen godt.

4) Tilskuddene ser ikke ut til å dempe idrettslagenes iver etter å skaffe seg egne inntekter, men kommer i tillegg til de tradisjonelle inntektene. I år 2000 mottok vel 5000 idrettslag 16 000 kroner i snitt. Dette utgjorde gjennomsnittlig 3,5 prosent av lagenes inntekter.

5) I valg av fordelingsnøkler er det stort mangfold. Særlig ungdom, barneidrettsskoler og nye aktiviteter er prioritert, og i 2001 er det enda flere idrettsråd som har lagt vekt på aktiviteten i idrettslagene ved fordelingen av midlene.

6) I idrettsrådene uttrykkes det ganske stor tilfredshet med retningslinjer, anbefalinger og informasjon både fra Idrettsforbundet og Kirke- og kulturdepartementet.

7) I 2001 klarte alle idrettsrådene å fordele de lokale aktivitetsmidlene. Dette var en forbedring fra 2000 der noen idrettsråd ikke klarte dette.

Se ellers:

Rapporten ”Mer frivillig innsats? Evaluering av ny tilskuddsordning til lokale idrettslag”