Kulturdepartementet foreslo i forrige idrettsmelding at det skulle stilles midler til disposisjon til tiltak for spesielle grupper i storbyene. Storbyprosjektet ble igangsatt våren 1993. Prosjektets sentrale målgrupper var barn og unge, samt innvandrerkvinner. Aktivitetstiltakene har vært mangeartet, fra mosjonspregede og åpne lavterskeltilbud, til mer prestasjons- og konkurranserettede aktiviteter. Byene som har vært involvert er Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger (t.o.m. 1995), samt to kommuner i Akershus (Oppegård og Lørenskog).

Storbyprosjektet ble i utgangspunktet igangsatt for en periode på fem år, men ble forlenget med ytterligere tre år i 1996. I januar 1997 fikk Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) i oppdrag å foreta en evaluering av Storbyprosjekt til idrettsformål. I NIBRs evalueringsrapport (1998) ble det konkludert med følgende:

• Det eksisterer noen kritiske trekk og egenskaper ved idretten som danner muligheter og begrensninger i forhold til å realisere målene for Storbyprosjektet. Det kan synes som at den sosialpolitiske rollen som idretten har forsøkt å påta seg gjennom Storbyprosjektet, krever en gjennomgripende endring i idrettens generelle innretning. For at idretten på grasrotplan i større grad skal kunne makte å gi et tilbud til flest mulig barn og unge, må deltakelse i seg selv og det sosiale bli kriteriene for suksess framfor idrettslige resultater.

• Den prestasjonsorientering og konkurranseånd som tradisjonell idrettsvirksomhet kan sies å domineres av, setter klare grenser for mulighetene til å utvikle mosjonsmiljøer som omfatter flest mulig. Prestasjons- og konkurranseorienterte aktiviteter avstedkommer over tid, til dels omfattende eksklusjonsprosesser og fører til en idrett som favner de få, og ikke de mange. Skal idretten lykkes i å favne flest mulig barn og unge, vil det være viktig å etablere og ikke minst videreutvikle upretensiøse mosjonsaktiviteter.

• Idrett og sportslige aktiviteter kan fungere som middel til å integrere innvandrere inn i et viktig samfunnsområde.

I de områdene hvor Storbyprosjektet har hatt sitt nedslagsfelt, har det ført til større aktivitet for målgruppene. Prosjektoperatørene har utviklet gode strategier for samarbeid og kobling av ressurser i forhold til lokale offentlige etater og institusjoner. På bakgrunn av evalueringsrapporten og de gode resultatene som er oppnådd, vil departementet opprettholde denne spesielle satsingen.

Departementet vil understreke at det er viktig at en sammen med NIF og de lokale myndighetene, aktivt søker permanente løsninger med lokal forankring for de aktuelle målgruppene.